Bolstadøren - reiseskildring frå 1857

Utdrag fra "En reise i Norge i 1857" av Bayard Taylor. Frifant forlag.

Lengst inne ble fjorden enda trangere, og enda høyere fjell ruvet over den. Innelukket blant disse, som en palmedal blant Saharas porfyrfjell, lå Bolstadøren, et mirakel av grønt og skjønnhet. En kappe av smaragdgrønn fløyel var blitt kastet over dalen og falt i de mykeste folder og buktninger ned mot vannkanten, byggen var skåret og buntet på lange, loddrette staur for å tørke, de steg som gylne søyler fra de nybarberte skjeggstubbene, og for å krone det hele: like ovenfor ilandstigningsstedet var det et toetasjers hus, med en heller fet vert som røykte i skyggen, og et halv dusin vennlig utseende kvinner som skravlet innenfor. "Kan vi få noe å spise?" var det første spørsmålet. "Herrene kan få fersk laks og poteter, og rødvin, hvis de ønsker, " svarte vertinnen. Selvfølgelig ønsket vi det; vi ønsket en hvilken som helst type mat som var ren nok til å spises, og løfter om en slik kost var som manna fra himmelen. Laksen fersk fra elven, var ekstra utsøkt; det er en sånn overflod på fisk her at verten, fortalte han oss, hadde fanget 962 i løpet av én sesong.